Betydning
absolutist
Ordet 'absolutist' kommer fra latin 'absolutus', som betyr 'fullført' eller 'ubetinget'. Ordet har vært brukt i norsk siden 1700-tallet.
Ordet brukes vanligvis i formelle sammenhenger for å beskrive personer med en fastlåst holdning til en bestemt tro eller idé. Det kan ha en negativ klang hvis det framstår som rigid og uforsonlig, men er ikke nødvendigvis nedsettende i alle kontekster.
En absolutist er en person som har en urokkelig og ofte streng tro på en bestemt ideologi, doktrine eller prinsipp. Denne personen tillater vanligvis ikke avvik eller kompromiss fra sin overbevisning, og kan være lite mottakelig for alternative synspunkter. Begrepet brukes ofte i sammenhenger hvor det er snakk om moral, politikk, religion eller etikk. I noen tilfeller kan det ha en nøytral eller beskrivende funksjon, mens det i andre sammenhenger kan bære en kritisk eller negativ konnotasjon, spesielt dersom absoluttismen oppfattes som rigid eller intolerant. Absolutist brukes mest i et formelt språk og i analyser av ideologiske eller filosofiske holdninger.
- «Han er en absolutist når det gjelder ytringsfrihet og mener at ingen former for sensur er akseptabelt.»