Betydning
a moll
Ordet 'a-moll' stammer fra tysk 'a-moll', der 'moll' refererer til en moll-toneart og 'a' indikerer at a er grunntonen.
Begrepet brukes primært innen musikkteori og i musikalsk sammenheng. Det er et teknisk uttrykk uten dialektvarianter og forekommer mest i formelle eller faglige settinger.
A-moll er en moll-toneart med A som grunntone, som brukes i musikk for å skape en melankolsk eller trist stemning. Dette toneartsnavnet er sentralt i musikkteori og praktisk musikkutøvelse, spesielt innen vestlig musikktradisjon. A-moll inkluderer notene A, B, C, D, E, F og G, og brukes ofte i både klassisk musikk, populærmusikk og folkemusikk. Moll-tonearter som a-moll gir et annet uttrykk enn dur-tonearter og er viktige for variasjon i musikalske uttrykk.
- «Den triste balladen ble spilt i a-moll.»