Betydning
ærefrykt
Ordet kommer fra norrønt 'æra' (ære) og 'frykt' (frykt), og betyr bokstavelig talt 'ære-frykt'.
Ordet brukes hovedsakelig i formelle og høytidelige sammenhenger, ofte knyttet til religiøs eller moralsk kontekst. Det har et sterkt følelsesmessig preg og er mindre vanlig i dagligtale.
Ærefrykt beskriver en følelse av dyp respekt og ærbødighet, ofte blandet med en viss grad av ærefrykt eller ærefrykt for noe mektig eller stort. Det innebærer at man anerkjenner noe som verdig beundring, samtidig som det vekker en ydmykhet eller til og med en fryktaktig respekt. Begrepet brukes særlig i religiøse, filosofiske, eller naturrelaterte sammenhenger der noe oppleves som betydningsfullt eller hellig. I formell sammenheng uttrykker det en respektfull holdning overfor personer, objekter eller ideer som oppfattes som viktige eller opphøyde.
- «Hun nærmet seg alteret med ærefrykt og følte ro i sinnet.»