betydningNorsk ordbok
Tilbake

Betydning

æra

SubstantivFormell
Etymologi

Ordet 'æra' kommer fra norrønt 'ær', som betyr ære eller anseelse.

Bruksnoter

Ordet brukes primært i formelle og høytidelige sammenhenger, og kan gjerne finnes i tale om verdighet, integritet og moralsk anerkjennelse. Det er et tradisjonelt uttrykk med en noe arkaisk klang i dagligtale, men fortsatt relevant i skrift og offisielle kontekster.

Æra er et substantiv som betegner den ære, respekt og anseelse som blir vist noen for deres handlinger, prestasjoner eller livsverk. Ordet brukes ofte når man ønsker å uttrykke høyt akt eller verdsettelse, både i formelle og høytidelige sammenhenger. Det kan også referere til et personlig omdømme eller ry som en person bærer med seg i samfunnet. I tillegg benyttes æra som en kulturell verdi, særlig knyttet til moral og æresbegrepet i ulike sosiale grupper.

  • «Han ble hyllet for sitt modige mot under redningsaksjonen og ble belønnet med ære og anerkjennelse fra samfunnet.»

Har du en annen definisjon?

Ord betyr forskjellige ting for forskjellige folk. Legg til din.

Legg til definisjon