Betydning
åle
VerbUformell
Bruksnoter
Ordet er vanlig i uformell norsk og brukes ofte i beskjeder om forsiktig krypning eller bevegelse på bakkenivå. Det har ikke særlige dialektale begrensninger, men brukes mest i muntlig språk fremfor formell skrift.
Åle beskriver en bevegelse hvor man glir eller kryper framover med kroppen nært bakken, ofte i en slangeaktig eller bølgende måte. Verbet brukes primært om mennesker eller dyr som beveger seg i en lav og forsiktig posisjon, enten for å snike seg fram eller for å komme gjennom trange områder. Det har en uformell tone og brukes mest i dagligtale og muntlig språk. Åle kan også uttrykke en viss smidighet og forsiktighet i bevegelsesmåten, noe som skiller det fra mer rett fram eller kraftfulle bevegelser.
- «Barna måtte åle seg under gjerdet for å komme inn i hagen.»